Dette er en dynamisk artikkel som utvikler seg selv over tid, avhengig av den som leser artikkelen, innsendte bidrag om erfaringer, observasjoner og meninger.

Mengden i emballasjen

Endring av emballasjestørrelser, produktmengde og ingrediensmengde er et mangeårlig problem for konsumentene. Et populært ord som har oppstått i Norge er Krympflasjon; Når mengden minker mens prisen enten øker eller forblir den samme. Ved krympflasjon får man altså mindre av produktet for pengene ^[1]. 

Når mengden minker

Du åpner pakken og mesteparten av det en får ut av den er en flau bris av luft; som potetgull-pakker. Et eksempel we ^[2] Toblerone-sjokoladen, der avstanden mellom de karakteristiske trekantene ble økt. Dette førte til at vekten på sluttproduktet ble redusert fra 400 gram til 360 gram, og fra 170 gram til 150 gram, uten å endre emballasjen eller prisen. En halv liter øl er enda et godt eksempel. Glasset ser ganske likt ut, men mengden er satt ned til 4 desiliter, men prisen er den samme som man kunne forvente for en halvliter. I praksis ser en kanskje ikke sammenhengen mellom beholder og iinnholdsmengde. Hva mer er, er spraybokser; ingen vet hvor lenge en kan spraye før det til slutt ebber ut i korte flaue puff. 

Her er fire eksempler:

• Maarud minket vekten på posene (altså innholdet potetgull) og økte prisen.
  Det skal samtidig nevnes at de utførte det kunststykket det er å legge mer potetgull i mindre poser også
• Toblerone øker avstanden mellom bitene slik at det brukes mindre sjokolademasse
• Dove såpe reduserte størrelsen fra 113 gram til 106 gram uten å endre prisen
• Domino's Pizza reduserte antall kyllingvinger i et tilbud fra 10 til 8
• Kiwi reduserte antall egg i Eldorado-pakningene fra 18 til 12, men beholdt samme pris

Nevn en pakningsendring DU vet om ved å trykke her

Maarud lagde en mindre pose med mer potetgull. Konsumenten.no fikk ikke med seg en eventuell prisendring der, men det var litt hyggelig. Men i de tilfellene der ennholdet ikke endret seg, viste en pristest som Dagbladet DinSide gjorde (februar i 2010), at den største posen Maarud potetgull (350 gram) kostet 21,90 kroner i de fleste butikkene. Den nye posen (250 g), gikk opp til 24,90 kroner. 

Hva koster dette deg?

Konsumenten.no har regnet på dette for deg, og her er premisset at hver nordbag spiser 6,7 kilo snack i året ^[3], og for syns skyld sier vi at dette er potetgull. Poenget er at vi ser på produktverdinedgangen slik den gjelder for deg.  

• 6700 gram potetgull multiplisert med en gram-pris på 0,0625714286
  (350 gram / kr 21,90) koster da ~419,23 per år
• 6700 gram potetgull multiplisert med en gram-pris på 0,0996
  (250 gram / kr 24,90) koster da 667,32 per år

Dette er en 59,2 prosent økning i kostnad for deg. (Prosentvis økning beregnes slik: Sluttverdi minus startverdi delt på startverdi multiplisert på 100). Kan du da tenke deg slagordet på pakken: "Nå 59 % dyrere!".

Prisøkningen på matvarer var i Norge mellom 2024 til 2025 på 5,2 % (SSB). Så tenker produsenten at her kan en skylde på krigen i Ukrania, prisen på bildekk med pigg ... OOOG hjulbalansering. Forresten så er ikke prisøkningen forsvarlig i forhold til inflasjon m.m.. En sammenlignbar statistikk fra USA viser at fortjenesten i næringslivet er høyere enn selve inflasjonen. Når inflasjonen går ned en gang, så senkes altså ikke prisene. Når vi gidder, så skal vi selv utarbeide en tilsvarende statistikk med data fra SSB og SSB Statbank, da SSB ikke har et aggregat på akkurat dette emnet. 

Når mengden øker

Utrolig bra, tenker du kanskje, det har blitt mer i pakken. La os ta den første måten å øke mengden i pakken, nemlig ved å pakke sammen flere enkeltprodukt. Kvikk lunsj koster for eksempel ca 20 kroner i enkeltpakninger, men straks man legger 4 slike i én pakke, så koster hver enkeltpakke så og si det samme. Stykkprisingen er lettere merkbar når en pakker sammen emballerte produkter. Ta istedet vaskepulver når det står "Nå 20 % mer" som et eksempel. Som konsument er det ikke så lett å tenke seg hvilken verdi dette innholdet har, men produsenten vil gjerne kommunisere deres positive posisjon i forhold til konkurrerende produkter. Dette til tross for faren det er å bli oppdaget hvis prisen per gram for eksempel viser seg å ikke bli bedre. 

For å danne seg en bedre forståelse for hvordan produktet er priset per tilbud bør en regne ut kiloprisen. Problemet er om en ikke følger med på produktet over tid. Hvordan skal en kunne si om det er billigere eller dyrere enn før? Strekkoden, tenker du kanskje. Nei, det genereres en ny strekkode når innholdet endres. Uansett bør en huske at når mengden minker, så blir de fleste produkter dyrere når en snakker om pakninger. Kjøper en derimot varer som er priset per kilo, ja, da må selgeren være over måte kreativ i skivsen.

Når kvaliteten senkes

En tredje måte å øke fortjenesten på er å senke kvaliteten på ingrediensene eller endre på mengdeforholdet ingredienser imellom. Det kan være at man velger billigere og stort sett dårligere varianter av en ingrediens, eller at man senker mengden av godsaker i produktet og balanserer mengden med vann, tapioka eller potetmel. Noen ganger byttes hovedingrediensen fullstendig ut, som for eksempel med nettopp potetgull, der man bruker ekstruderte potet (sammepresset potetmel) i stedet for skiver av vanlig potet. I slike tilfeller bruker produsenten f.eks. slagordet "35 % mindre fett", som er en annen historie. Vi har en egen artikkel som viser de vanligste knepene.

I det siste har jeg (red.) sett et skifte i bruken av oljer i f.eks majones og salater. De som før inneholdt soyaolje er i dag raps-kjafs. Det er sikkert billigere, men lager en helt ringere smak på produktene. Videre har du uttynning av kjøtt med grønnsaker, det alvorlige fraværet av torsk i fiskepinner; til og med BirdsEye i England har gitt etter. Det må da være mulig å få disse med torsk hvis en er villig til å betale for det. Fytterakkern! Så ser vi at kleshandlere priser billige polyesterprodukter med 7 til 11-ganger'n, og at Honnikorn er mindre søtt enn før. Nå utviklet dette seg til en tirade, men skitt au. 

Her kan du komme med din klagesang om produktkvalitet

Huskeliste i handlelisten

• Sjekk pris per vektenhet, lengdeenhet eller volum. Bokmerk vår kalkulator til hjelp for dette
• Studer pakningen, se etter nye uthulinger eller insnevringer
• Les varedeklarasjonen og sammenlikne med tilsvarende produkter. Se vår artikkel om varedeklarasjoner 

All denne kontrolleringen gjør dessverre at turen i butikken tar en halvtime lengre og butikkdetektiven fomler rundt deg. 

Kuriosa

Allerede i 1962 hadde fenomenet vært kjent lenge, og her skal du se dette blir omtalt i det alvorlig populære Mad Magazine på den tiden:  

[1] ssb.no, Hva er krympflasjon?, https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen/artikler/hva-er-krympflasjon 

[2] bbc.no, Toblerone triangle change upsets fans, https://www.bbc.com/news/uk-37904703 [3] fjordland.no, https://www.fjordland.no/artikler/lansering-av-nytt-design

[3] Maarud.n, Fakta om snacks, https://www.maarud.no/kvalitetssnacks/fakta-om-snacks