Mange av tjenestene vi bruker har blitt digitale, og du vil sikkert kjenne deg igjen i noen av de problemene med digitaliseringen vi skal ta opp i denne artikkelen.
23.02.2026 13:00:56
Eldre, synshemmede og med andre funksjonshemninger trenger ofte en fjernkontroll til TV-en som har tydelige knapper begrenset i antall. Her skal du se en problemstilling få andre enn de utsatte har tenkt på. Det store problemet ligger i leveransen av TV-signalet i hjemmet. Telenor med flere leverer TV-signalet i heldigital form. Det er ikke mulig å skifte kanal på TV-en uten å måtte manøvrere seg gjennom en skog av menyer og frem-og-tilbakevalg. Tenk deg før, i "gamle dager", da det var nok å trykke på tasten merket nummer 1, så var der NRK. Så trykket du på 2, og fikk TV2. Var du ekstra modig kunne du klikket på ett-tallet to ganger i rask rekkefølge for så å ende opp på kanal 11.
Enkelt forklart er det slik at kanalvalget er avhengig av at TV-signalet er forutbestemt i en spesiell rekkefølge for at det skal kunne tilegnes en nummertast. Det vi mottar i dag er en strøm av data der "kanalene" ligger i samme kanal og varierer i sammensetning. Vi kommer til dette underveis. Helt teknisk kan en si at en må tilordne knappen på fjernkontrollen en såkalt URL
Vi har tatt opp dette med Stein Lindman-Johansen, som er leder for underholdning i Telenor Norge. Han kan fortelle at ...
Her følger 4 grunner til at du ikke får utført banktjenestene dine under forutsetningen om at der ikke er noen fysiske bankfilialer du kan bruke:
Alright, årsaken til at vi har det slik, er jo at man vil at banktjenester ikke skal missbrukes av andre. Likevel så spør vi om det ikke bør gå en grense for hvor vanskelig det kan være.
Bank-Id
La oss ta dette med Bank-id først. BankID er en enkel og trygg metode for å å identifisere seg på nett. Du kan bruke BankID når du skal handle i nettbutikker, logge inn i nettbanken og signere dokumenter.
Det er slik at loven setter indirekte begrensninger for hvem som kan holde Bank-id. Omtrent 200 000 personer mangler denne digitale legitimasjonen. Årsaker inkluderer strenge krav til ID-kontroll, behov for smarttelefon, eller at personer med verge/vergemål tidligere har fått avslag. Personer under 12 år, de uten gyldig pass, eller de som av ulike årsaker ikke kan oppfylle bankenes sikkerhetskrav. Hvorfor? Bankene har strengere krav til legitimering. Noen opplever også at BankID-app/mobil ikke fungerer på eldre enheter.
Utfordringen rammer særlig eldre, personer med kognitive funksjonsnedsettelser eller andre som ikke mestrer digitale verktøy.
Visste du forresten at du kan få Bank-id uten norsk fødselsnummer?
Nettbanken på mobilen virker ikke lenger
Dett er en av de mest irriterende problemene. Banken har sluttet å støtte telefonen din da den har gått litt ut på dato programvaremessig. Det trenger ikke å være helt avgjørende for sikkerheten, men vi i redaksjonen har fått inntrykk av at utviklerne legger seg på nyeste standard fordi de skal være helt sikre på det de kaller Compliance. I bankene finnes det egne ansatte som sysler med den slags; det har blitt en yrkesgruppe. Spørsmålet er dat, hvis en app var sikker nok i november 2025, hvorfor er den ikke sikker nok i desember 2026? Eller med andre ord, Iphone 6 for eksempel var sikker nok til banking i fjor, men nå er sikkerheten fullstendig uakseptabel og krever at du kjøper en ny telefon. Poenget bankene har er: Støtt ikke telefoner som ikke mottar sikkerhetsoppdateringer lenger. Det er det høythoppende punktet.
Så er det altså slik, at banken har helt rett i det de sier om at dette er med hensyn til deg som forbruker, skjønt mest av alt for dem selv, som står ansvarlige for de økonomiske følgene av tjenesten de tilbyr. Eldre telefoner og operativsystemer mottar ikke lenger sikkerhetsoppdateringer. Kjente sårbarheter blir stående åpne. Banker har plikt til å redusere kjent risiko, slik at å tillate innlogging fra usikre plattformer kan være juridisk uforsvarlig (PSD2, EBA, Finanstilsynet). For teknisk interesserte kan vi nevne at moderne kryptografi krever moderne maskinvare. Hardware-basert nøkkellagring (Secure Enclave/TEE), bedre tilfeldighetsgeneratorer, og støtte for moderne algoritmer (f.eks. elliptiske kurver, sterkere TLS-profiler). Også dette med biometri er en faktor (bank-id, ansiktsgjengjenning og fingeravtrykk). Visste du at du kan maskinlese pass nå tildags? Forresten var ikke akkruat det til hjelp på flyplassen i London her om dagen, da køene ved innkomst ble 6 timer lange.
Det er en interessant drøftelse i det om banker kunne tillatt gamle telefoner med redusert funksjonalitet. Mange banker i Afrika driver banking med tekstmeldinger, og det hadde vi i Norge for ikke så mange år siden. Man kunne brukt smartkort og PIN-kode, Bank-ID brikke og BankID-redirect i kortere sesjoner. Man kunne bestemt seg for at eldre versjoner av appene ikke kunne benyttes til betaling og kanskje også bare lesetilgang, eller formidling av betalingsoppdrag. Da hadde en i hverfall fått sett hva som var på kontoen og bevegelsene. Compliance-messig skiller ikke PSD2/SCA tydelig nok mellom lesing og handling. Brukere forstår ikke risikodifferensiering. (tjenestetilbud og ansvar), og angrep skjer ofte før transaksjoner med skjermlesing eller sosial manipulering.
I sum er løsningen ikke et teknisk nødvendighetskrav men filosofisk sett et politisk og samfunnsmessig valg.
For overraskende mange er det å kjøpe billetter ingen lett sak lenger. Dette er forsåvidt et problem som stort sett gjelder hovedstadsbefolkningen, men det er alvorlig. Vi har snakket med utviklingsdirektør i Ruter, og han kan fortelle at ...
Konsumenten.no fikk inn en sak som illustrerer et problem mange sliter med, nemlig uforutsigbarhet. Lunefulle dataprogrammer som plutselig en dag ber deg logge inn igjen, mister nett-tilgangen, eller har knapper som ikke virker lenger. Her skal du få se en video av en som bruker mobil-appen til Mitsubishi varmepumper ... a v en som bruker .
...
Alle slike problemer er et ledelsesproblem hos leverandøren, uten tvil. Når et dataprogram lages ...
Alle som har prøvd å fylle ut skjema på for eksempel Altin, Skattevesenet, eller andre registreringsskjema hos leverandører av digitale tjenester, har opplevd det; det stopper opp på enkelte steder. Dette er et langvarende fenomén innen digitale kulturer, der samfunnet - i hvertfall de som lager og drifter applikasjonene, tar det som en selvfølge at man er kjent med hva som er typisk fremgansmåte og responsmønster på digitale skjema. Vi snakker om at det er en ubeskrevet norm for digitale brukergrensesnitt. Visste du for eksempel at der det er et oppslagsfelt - og det er et felt som viser deg flere forslag til hva du kan fylle ut i et skjemafelt, så forventes det at du velger et alternativ fra den foreslåtte listen fremfor å skrive ut det du vil opplyse om. Dette til tross for at feltet tillater å skrive inn informasjonen uten på velge noe fra en liste. Resultatet er at innsendingen av skjema ikke lar seg gjøre. Her tok Ibsen feil, resultatet er ikke tidt originalest, men snarere typisk. La oss vise deg noen konkrete eksempler. Les her (kommer snart).
Den oppmerksomme leser og TV-titter har sett Goldens tur til Sukkerberget (Link til programmet her). Hele utgangspunktet for hans korsferd til Raudes land er en missforståelse av en samtykkeerklæring. Vi regner med at Brynjar Meling, som er hans konsulent i dette tilfellet, har gjort seg noen betenkninger, men vi regner også med at ingen leser disse erklæringene, som en blir bedt om å godta for å i det hele tatt komme videre på Facebook, Twitter og Norsk Makramé-forening.
Et standard samtykke består i - tro det eller ei, er å bare fortsette bruken av tjenesten som krever samtykke; utover det punktet der en blir bedt om samtykket. Et annen type samtykke er å krysse av for at man har lest avtaletesten. Videre enda en type er å gå innom en tvunget lenke som viser deg avtaleteksten. Man ergner altså med at du har tatt et informert valg om bruken av tjenesten. Og her kommer vi til det springende punkt. Vi skal vise deg noen avtaletekster av denne typen. Det er spennende lesing, skal du tro. (Kommer snart)
a dfdf sdfadfa dfa df adf
Å få kontakt med fastlegen er like vanskelig som alle de andre i den digitale hverdagen. Helsenorge kalles appen, som skal gi deg oversikt over all aktivitet av denne typen. Det skulle blli lettere, men problemet er at en ikke lenger kan stille spørsm til legen; hverken skriftlig eller muntlig. Vi har for eksempel prøvd å få til en videokonsultasjon, noe som har vært snakket entusiastiskt om i det siste, men finner ingen inngangspunkt for dette i appen. Det er litt av et mysterium hvordan man kommer frem til en videokonferanse med fastlegen. Alright, alt ordner seg hvis en bestiller en time, mener vi, så da prøvde vi dette. Her skal du se hvordan det gikk.
dfgbs dfgs fg sdfgs dfgs dfg s
Meld fra her, hvis du har oppdaget en digital hindring